KULPEN

Fiske:
Laksen
Ørret vs. laksyngel
Fluer
Fisketurer
Fiskeravgift
Huggtabell
Fiskeordbok

Fluebinding: Fluebindingsutstyr
Fiskeutstyr
Tubeflue: Steg for steg NY

Fisketider for fiske i sjøen etter laks, sjøaure og sjørøye

Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.

Tips oss


Logo
KULPEN
Alle rettigheter:
Copyrigh t
Kulpen Sportsfiskeklubb 2002-2005
Sist oppdatert: 04-May-2005 ©Webmaster: Geir Pettersen




FISKEUTSTYRET
Lang eller kort stang ?
SLAGLENGDE, FLUESNØRETS TAPERINGER, FLUESNELLER

av Ronny Skogli

Vær kritisk i valget av utstyr
"
Godt utstyr gjør ikke en dårlig fisk", heter det i et gammelt ordtak. Jeg vil ikke si meg helt enig i dette. For å sette det litt på spissen: Gi en nybegynner en tung, gammel og slaskete fluestang. Resultatet er at mye av fiskegleden blir borte, stanga er vanskelig og tung å kaste med. Å kaste presist og lage presentasjoner er også vanskelig. Kasteren blir fortere sliten og mister hunmøret – (og hva skjer med oss da? Vi orker ikke mer). La nybegynneren få en av de moderne, lette og spenstige stengene mellom hendene.Tror ikke du at han hadde kastet bedre da? Helt sikkert. Det tror jeg alle erfarne fiskere sier, hvis de har prøvd en (ordentlig) moderne fluestang. Jeg mener imidlertid ikke at godt utstyr kan erstatte manglende kunnskap om fiskens vaner, standplasser og vandringer, næringsopptak o.s.v. Jeg synes det er ille, når en nybegynner får gammelt utstyr, som er tungt og vanskelig å bruke, oftest av en veltalende pappa eller bestefar (det ligger nok en fin tanke bak). Eller når fiskeren kjøper billig utstyr; "For å se om dette er noe for meg". Den verste kombinasjonen er gammelt og dårlig utstyr. Dette utstyret er ikke bare vanskelig å bruke, det er også uegnet til å lære seg å kaste med. Det er ikke få begynende fluefiskere som har gitt opp, rett og slett fordi det utstyret som de har kjøpt eller fått, har drept den lysten og interessen de hadde for fluefiske. De gamle fluefiskere vil nok le for seg selv nå, men jeg tror dere hadde vært enda bedre hvis dere hadde hatt samme stengene som vi har i dag. Jeg har selv kastet i atten år, og å få en moderne stang var som natt og dag.
I prinsippet er jeg enig i argumentasjonen, men er det noe mål i seg selv å gjøre det slik bestefar gjorde det, bare fordi det er vanskeligere? Jeg tror flere falt av lasset pga. at det ble for tungt og
vanskelig med det gamle utstyret og kanskje nøyde seg med sluk- og markfiske etter a ha prøvd "den
vanskelige kunsten å kaste med flue". Hvorfor skal dagens nybegynnere gå den samme lange veien til fluefiskets gleder gjennom dårlig og gammelt utstyr? Jeg tror ganske sikkert at en av de viktigste grunnene til den økende grad av fluefiskere er at det rett og slett har blitt lettere å kaste med moderne utstyr.
Når du kan kaste, kan du kaste med alt. Alt fra et kosteskaft til en rask og moderne stang, eller trege gamle glasfiber og gamle splittcane. Nybegynneren trenger et godt og riktig sammensatt utstyr, mens den viderekommende gjerne vil ha noe enda bedre og finere.
Vi skal huske at det er større krav til teknikk og utstyr for fluefiske, mye større enn for eksempel til slukfiske. Fest flua i enden av en sene som er snurret rundt en hermetikkboks og kast. Kommer du langt? Nei, ikke mange centimeter! Hva om du bruker den beste haspelstangen og fineste haspelsnella med tynn sene. Tror du at du ville fatt flua dit du ville? Nei, du ville ikke kommet noen vei. Hvorfor? Det er jo ikke flua som er kastevekten, men selve snøret i en flueutrustning.
Dette er den viktigste forskjellen mellom et fluekast og kast med andre typer stenger. Det er snøret som må bringe flua til fisken på den måten du ønsker.
For å få til oppgaven på en enkel og lett måte, så må du ha en stang som greier dette.
Med andre ord er utstyret viktigere for en fluefisker enn for en slukfisker. Utstyret mener jeg er den viktigste delen av fluefisket for å få et artig og lett fiske Det hjelper jo ikke hvor god flue du har hvis du ikke er i stand til å få brakt den ut til fisken (sies et gamelt fiskeord).

Stanga
Når du skal kjøpe fluestang, så vær kritisk. Hva skal du så velge? Å få noe kvalifisert hjelp i en sportsforretning er dessverre en sjelden opplevelse. Ikke for å angripe sportsforretnings-
bransjen, men å være ekspert på alt fra sykler og golf, klær og sko til fluefiske er en umulig oppgave. Spør du fire ekspeditører så kan du få anbefalt fire forskjellige stenger og som regel har de vidt forskjellige argumenter for eller mot den ene eller andre stanga. Selvfølgelig fins det gode folk, men det er mye forskjellig erfaringer her.
Det finnes mange stangmerker på markedet i dag, og alle påberoper seg å være de beste. Dessverre er det ikke slik, men det finnes mange gode og brukbare stenger.
Min konklusjon er hvis du skal kjøpe en ny stang, så få med deg en som har mye erfaring som er god til å kaste. Lån noen stenger og prøv deg fram til den stangen som du trives best med.

 

"Bygg din egen fluestang" (Mathisen og Blomfeldt 1991, Landbruksforlaget). I denne boka omhandles mer enn selve stangbyggingen. Den vil være nyttig enten du bygger dine stenger selv eller ikke.

Aksjonstyper
Stanga skal gi snøret hastighet. For at snøret skal kunne rulle ut må du ha hastighet på snøret.
Valget av aksjoner og til dels materialer betyr mye for nettopp dette.Stanga bør være lettkastet. Det vil si at den har en aksjon som tilfører snøret mest mulig av den energien du tilfører stanga.Til et variert fluefiske anbefaler jeg en stang med en "snill" progressiv aksjon. Den progressive aksjonen er helt annerledes i dag enn i karbon- stangas barndom. Da var stengene svært stive i rota og hadde en myk topp. Større kunnskap om materialer og aksjoner har gjort den moderne progressive stanga i dag svært god.
Bruker du en stang med et tregt materiale, da vil du finne ut at den bøyer seg mye, før snøret akselrerer. Det vil med andre ord si, at mye av din kraft brukes til å spenne selve stanga og ikke til å øke snørehastigheten. En slik stang krever lange bevegelser. Har du en stang av dyp aksjon i tillegg, blir bildet forsterket. Enda mindre av den energien som er tilført stanga brukes på å drive snøret. Ulempen rent kasteteknisk med en slik aksjon og et tregtmateriale, er at du må foreta lange og større bevegelser.
Lange bevegelser fører til at sjansene for feilbevegelser blir større. Selv små feilbevegelser vil gi større utslag på snørebukten. Kastene blir korte og dine muligheter for å lære de nye kastene blir mindre. Trege stenger og stenger med en langsom aksjon er med andre ord ikke egnet for moderne kasteteknikker.


Personlig synes jeg ikke en stang med toppaksjon heller er å foretrekke. Denne kan være meget vanskelig å spenne godt uten å overbelaste toppen. Kastet blir mislykket ved overbelastning av stangtoppen pga. krafttapet. Denne type aksjon, som oftest betegnet som "stiv", krever faktisk også lange kastebevegelser for å få spent opp rota av stanga. Dette er jo inga drøm, når du har dårlig plass å gjøre et perfekt kast. Mener en stang bør være så spenstig og lett som mulig, og aksjonen skal ikke være for dyp eller ha en for utpreget toppaksjon. Stanga skal gjøre kastearbeidet så lett som mulig for deg. Skal du sette trange snørebukter, god vinkling, lange presise kast og foreta alle typer kast med, da har du egentlig ikke så mange valg. For å gjøre dette mest efektivt må du velge en stang av moderne karbonfibre med en ubrudden helaksjon med kort slaglengde. Det er ikke lett å sette denne aksjonen i en bås som progressiv/helaksjon. Hele stanga skal arbeide under kastet, også på korte kast. Den skal ha en kort slaglengde, og med det mener jeg at spent til rett tilstand er kort. En slik stang gjør deg godt i stand til å foreta de mange kastene som er mulig å lære for den vanlige mann/dame.
Når en leser i de utallige bøker som fins, så er ikke fluekasting det samme som for åtte til ti år siden.
Feks.En stang av 90-årene skal ikke bare slynge snøret rett frem og tilbake, men kunne utføre så mange utallige typer og fasonger av kast.

KORT ELLER LANG STANG?
Enhåndsstenger fra 9,5 fot regnes som lang. Leste at de i dag lager enhånds stang på 13 fot. Dette mener jeg og de jeg fisker med, er for lang for en enhånds. De lange stengene har først og fremst sin fordel etter at flua har landet på vannet. En vanlig misforstålse er at du vil oppnå lengre kast og få
høyere bakslenger med en lang stang. Dette er som regel feil. Hvis vi sammenligner en stang på 8,5 - 9,5 fot med en på 10-11 fot, vil vi finne at aksjonene kan være ganske forskjellige. De lange stengene vil ha en dypere og roligere aksjon enn de kortere. Dette har sammenheng med konstruksjonen og forholdet mellom stangas statiske og dynamiske lengde.

STATISK OG DYNAMISK STANGLENGDE
Statisk lengde: er den lengden som er når stanga er ubelastet. Og som er oppgitt i katalogene .
Stangas statiske lenge betyr lite eller ingenting for fluekasteren.

Dynamiske lengden: er den lengden som er under belastning, og som er den lengden som burde stå oppgitt i atalogen. Forholdet mellom den statiske og dynamiske lengden til en stang forteller egentlig
veldig mye om stangas bøyningskurve, en viktig faktor for stangas aksjon.

Hvis man prøver litt forskjellige stenger, så kan en se at en 9 fot egentlig er lenger en en 10 foter. Dette avhenger av hvordan aksjon stengene har. Den 9 fot lange stanga vil med andre ord gi høyere baksleng enn 10-foteren. Den dynamiske lengden til 9-fot stanga er altsa lengre. I praksis betyr dette at en kort stang med progressiv aksjon vil kunne løfte og bære mer snøre enn en lengre stang. Det er den dynamiske lengden som forteller deg om du vil klare a holde snøret over busker i bakslengen eller unngå at flua treffer deg i bakhodet, og hvilken stand stanga er å gi hastighet til snøret.

En 10 fot fluestang har lengre statisk lengde enn en stang pa 9 fot. Den dynamiske lengden derimot (dvs.under belastning) kan være den samme eller lenger hos 9 fotern.

Den effektive kastelengden vil være lengst på den korteste stanga. Forholdet mellom den statiske og den dynamiske slaglengden vil også fortelle hvor trange buktene kan bli. En stang med stor forskjell forteller at stanga har en dyp aksjon og at den har lang arbeidsvei for å rette seg opp. Stanga er treg og vil sette åpne bukter med lav hastighet. Som du vet vil en åpen bukt, som attpåtil har liten energi, dø raskt og falle ned. Lange presise kast er her meget vanskelig

SLAGLENGDE
Slaglengden er et annet viktig detalj hos stangas aksjon. Slaglengden har også sammenheng med stangas totale reaksjonstid, tiden fra du starter oppspenningen til stanga er spent. En stang med lang slaglengde har kort dynamisk stanglengde, dyp aksjon og et tregt materiale. En stang med kort slaglengde har lang dynamisk lengde, progressiv aksjon og bestar av raskt og spenstig materiale. Du vil få en mer åpen snørebukt med en 10 fot enn med en 9-foter stang (snørefall). Siden bukten er større vil luftmotstanden øke og senke hastigheten ytterligere. Resultatet blir at snøret har en lav hastighet i utangspunktet og mister sin fremdrift raskere. Du får også mer vibrasjon med en 10 fot og dette forplanter seg i snøret og kastet blir ikke så rent som med 9- foten. En lang stang viser seg altså å gi et dårligere resultat enn forventet. De får kortere kast, lavere bakslenger og lavere snørehastighet. Et snøre i AFTM klasse 7 veier det samme i dag som for 50 år siden. Ved å forlenge stanga, øker vektarmen. Stanga blir kort sagt tyngre å kaste med, faktisk å fiske med også. Å kaste med en 10 fot stang klasse 7 er som å kaste med en 9 fot stang klasse 9!

Fluesneller
Når du har en lett stang, da bør snella også være lett. Etter lett fiske trenger du ingen spesiell brems. Det viktigste er at spolen går lett rundt. Motstanden i snella bør ikke være større enn at den akkurat hindrer overslag (over-run). Bremsingen kan du ta med neven/ fingeren utpå spolen. Da vet du hvor mye du belaster fisken, men er det en stor fisk kan dette føre til svidde fingre. Dette kan du kun gjøre hvis du har utpåliggende spole. Synes personlig at en storspole er å foretrekke, dette gir forresten meget liten startmotstand. Det gir stor innsveivingshastighet og lite snelleminne på snøret. Ved jevn startmotstand og lett spole er det mulig å gå ned et hakk på fortommen, og det er jo et pluss for fluas bevegelse i vannet. Sånn som klikkelyd ved innsveiving og utras, dette i tillegg til liten diameter gjør startmotstanden større. Det sies jo at klikk lyden forplanter seg i snøret og at fisken reagerer på dette. Dette er kansje noe kun fisken kan svare på? Jeg har fjernet min klikkelyd. Hvorfor? Ja si det!

Fluesnøret
Snøret er kastevekten som skal bringe flua ut til fisken. Det er viktig at snøret passer til stanga og til ditt fiske. Vi vet at de aller fleste merker er produsert av et fåtall fabrikker. Det er stort sett navnet og konstruksjonen av taperingen, samt lengdene som er forskjellige. Har lest at flere markante fluefiskere liker snører produsert hos 3M i USA fordi de er lengst fremme i bruk av nye materialer som fungerer i praksis og de har de snørene som holder seg best.

Hvordan typer har vi? Double taper, long belly, steelhead taper, bass/saltwater, triangle taper, weight forward og shooting taper. Med flere....

Jeg har hovedsaklig brukt WF og skyte klump. Bruker WF snøret som et allroundsnøre, feks. til sjøørret og bekkørret/røye. Dette er fiske hvor man må være mere nøye/presise med presentasjonen av flua. Man må være nøye uansett hva du fisker etter for ikke å skremme fisken, men fisk som står i strie elver samt laks er ikke er riktig så sky som f.eks ørret og røye som står på stille grunt vann.

Jeg bruker mest skyteklump på laksefiske, dette snøret er lettere å vinkle med underkast samt det er lettere å få kaste lange kast uten å ha for mye snøre ute.

KAPPETABELL
Denne forteller hvordan de anbefaler at du kapper deres snøre (Loop Custom Line) for å passe til de forskjellige stenger og situasjoner. Obs! Denne tabellen er for Loop-snørene. Disse snørene har en avvikende vekt i forhold til f.eks. et DT-snøre i samme klasse. Kappetabellen kan derfor ikke umiddelbart brukes på andre snører siden den er tilpasset Loop-snørenes spesielle vekt og Front tapering. Det finnes uansett en tabell som passer det snøret du har. Her er et utdrag fra en tabell som jeg har benyttet. Kappetabell fra Loop.

FOR ENHÅNDS, FLYTESNØRE
Stang
klasse
Oh
V.uh
T.uh
St.uh
3-4
11,5m-Cu3
10,0 m-Cu4
9,0 m-Cu4
7,5 m-Cu5
4-5
12,0 m-Cu4
10,0 m-Cu5
9,0 m-Cu5
7,5 m-Cu6
5-6
12,5 m-Cu5
10,0 m-Cu6
9,0 m-Cu6
7,5 m-Cu7
6-7
13,0 m-Cu6
10,0 m-Cu7
9,0 m-Cu7
7,5 m-Cu8
7-8
13,0 m-Cu7
10,0 m-Cu8
9,0 m-Cu8
7,5 m-Cu9
8-9
13,0 m-Cu8
10,0 m-Cu9
9,0 m-Cu9
7,5 m-Cu10
9-10
13,0m-Cu9
10,0 m-Cu10
9,0 m-Cu10
7,5 m-Cu11
10-11
12,0m-Cul0
10,0 m-Cu11
9,0 m-Cu11
7,5 m-Cu12
11-12
11,5m-Cull
10,0 m-Cu12
9,0 m-Cu12
7,5 m-Cu12

Forkortelser I tabellen:
Oh. = Overhands
V.uh. = Vinklede underkast
T.uh. = Vinklede underkast på trange steder.
St.uh = Der det er vanskelig å kaste pga.vegetasjon ol.

PS.dette er ingen fasit. Det kommer an på hvordan stanga er og hvordan du bruker stanga. Her er det også bare å sette igang å prøve deg fram til hvordan du kaster best, men husk på små forandringer i gangen. Ikke sats mer en 0,1 - 0,3 meter i gangen når du skal kappe, da snøret plutselig kan bli for kort/lett.

Spleising av skytelina og klompen kan være et mareritt!
Vi vil jo helst ikke ha noe knute, men det er en del knuter som kan brukes, som ikke bygger så mye.
Eller du kan bruke løkker som på bildene over. Disse er greie og enkle å bruke enten du bruker lina med faste løkker (til venstre), eller løse (strømpe-) løkker å lime på lina (til høyre).

FORTOMMEN
Den har avgjørende betydning for kastet. Hvis du prøver med en for kort fortom, da ser du at flua lett slår i vannet. Bruker du for lang, så er det ikke sikkert du klarer å strekke den helt ut. Jeg bruker fortom på ca. 5 m.
Men du må huske på taperinga, et dårlig eks. 0.20mm fra flytesnøre og helt fram til flua, mest sannsynlig vil du ikke få fortommen strekt helt ut (hvis du ikke bruker en kort fortom).
Bruk feks. 0.35 og går ned til 0.30/0.28, så ned til 0.25 og så 0.20mm, da får du en fin overgang og resultatet blir garantert bedre.

Lineær fortom:
Dette er den vanligste profilen. Ferdigkjøpte fortommer har gjerne denne profilen. De passer for de fleste format, men er ikke spesielt gode. Vanligvis er de for korte, de er litt for tynne i den tykkeste enden, og når du har skiftet flue noen ganger har spissen ofte blitt vesentlig tykkere enn det du ønsker.

Konkav fortom:
En fortom med denne profilen vil rulle tregt over og gi delikate presentasjoner. Energitransporten avtar raskt og spissen ruller sakte over. Fordelene er at du kan benytte en relativt kort fortom, men allikevel få delikate resentasjoner. Denne profilen er også godt egnet for tørrfluefisking, men vær oppmerksom på at med for lang fortom er det vanskelig å få den strekt.

Konveks fortom:
Dette er formen for vindfulle forhold. Store fluer ol. der du trenger et raskt overslag kan du bruke lang fortom pga. formen til denne.
Men som sagt tidligere, prøv deg fram hva som passer til deg og din kasteteknikk og sted.

Flua
Flua, har den noe å si på kastinga? Jo selvfølgellig. Har du en for stor flue i forhold til utstyret, er det nesten umulig å kaste, men må du så må du.
Alt du gjør med utstyret om det er for tungt snøre eller for stor flue, for tynn eller for tykk fortom. Absolutt alt du foretar deg, gir utslag en eller annen plass i systemet. Alt vi snakker om er balanse i en eller annen form.

Håper dette kunne være til hjelp til nybegynnere og erfarne fluefiskere

SKITT FISKE...

 

KULPEN SPORTSFISKEKLUBB

Copyright ©Kulpen Sportsfiskeklubb
webmaster: Geir Morten Pettersen
HVA RØRER SEG i KULPEN
Fluebindekskolen: Tubeflue- Se her
Filmer: Isfiske & speycast
Se her
Alta elva: 2 dager i altaelva..Se her
Stabburselva: Fin liten lakselv..
Se her.
Saltdalselva: Grov sjøørretelv...
Se her
Nye laksefluer er lagt ut
Se her
Les om vår tur til Namsen 2002 Se her
Hvor tung er laksen i forhold til sin lengde se her
Hvordan skille laksyngel og ørret..Se her

NOE AV DET SOM VENTES INN I KULPEN:
Laks: 12,5 kg på enhåndsstang..
Tur til orkla: kastekurs med syrstad & co...
En snartur i verdalselva...
Film: Når laksen vinner kommer her
Tubefluer kommer her
Annonser:

GCOF


KommaTeck as