FISKETURER

Fisketurer:
Altaelva 2004
Børgefjell
Finnmarksvidda
Namsen

Orkla
Saltdalselva
Stabburselva
Stabburselva 2003
Sennalainne

Tips oss


Logo
KULPEN
Alle rettigheter:
Copyrigh t
Kulpen Sportsfiskeklubb © 2002-2005
Sist oppdatert: 31-May-2005 ©Webmaster: Geir Pettersen




Feitfiskvainne på Sennalainne
Av Kjetil Skogli

Så va tia der for den årlige "hovedutflukten". Internett hadde gjedd oss, mæ og fadern, ideen te å prøve et område på Sennalainne, retning væst-nordvæst av Levvnu. Kart ble innkjøpt og behørig studert.Vi e vel ikkje av dem som snur oss raskest, æ å fadern, så det blei mange telefona att å fram angåanes deinn her turen å når vi møttes under nån særdeles velplasserte barnedåpi familien va selvfølgelig karte me. Planlegginga e halve arbeide, sånn e d. Artikkelen på internett va forøvrig så detaljert at det nesten va kjedelig. Tel og med den bæste "vika" va behørig beskrevve me kartutsnitt og greier, velvel.Personlig syns æ ikkje dem behøve å være så detaljert, de her artiklan. Sjøl om det er fint å få tips om nye områda, vainn og elver, er det nå min mening at det vil føre til unødvendig økt press på faunaen. Særlig sånne historia som begynne med Eldorado, osv.Men vi hadde no engang fatta interesse for det her område og bestemmelsen ble fatta over en velbrukt og middelmådig telefonlinje til yttersia. 3 timers trasking fra E6 og vi sku være framme me vainne. JauJau, fadernblei plukka opp på hurtigbåtkaia i Tromsø før vi snudde nesa nordover mot det "forgjettede" land. Til å være bare to syns æ oppakningen og feskeutstyret våres ruvet litt ubehagelig mye i baksete og bagasjeromme, men trøsta mæ sjøl me at det bare va innbillning, som i fjor....å åre før det. Den ubehagelige følelsen blei skyvd ut i intet og neglisjert, som i fjor å....åre før det.
Men no va vi på vei, speedometre visste 90 + de "kalkulerte 10" , motoren på 405'en malte som en nyklødd katt ogTromsø forsvant bak oss i soldisen. Haille va fiksa og rognposen tom. Aille forhåndsregla som æ kunne komme på va tatt.
Turkriblinga begynte langt inne i og spredde sæ behagelig ut i kroppen. Være va upåklagelig og milan forsvant bak oss. Proviant å ainna høgst nødvendig, merflytanes væske for innvortes bruk, blei innkjøp i Alta. Turen fra Alta til vi parkerte gikk fort. Nøkkelen blei vridd i Off-posisjon og stillheten smaug sæ inn i bilen. Vel, bortsett fra nån tusen mygg som gjorde det dem kunne for å komme inn. Jungleolja lå godt innpakka innerst i bagasjerommet, som vanlig. Mygga va hissig, kanskje den "værte" regn og måtte ha litt blod før parringa. Turklærne blei skifta i en lettere panisk rytme og alt av glidelås og knappa blei behørig lokka. Lokta av nysmurt jungelolje spredde og va like velkommen som lokta av oppvarma lapskaus. Utstyret blei mer eller mindre trødd ned i sekken med den formeininga om at man nok fikk bruk for alt. En siste kikk på karte og vi va på vei innover vidda. De første kilometran gikk langs en traktorsti og tempoet va akkurat lage. Vi e ikkje akkurat nån atleta værken æ eller fadern og måtte vel langt tilbake i tid da vi kunne kalle oss i skikkelig go' form, i den grad man nån gang hadde vært der. Vel, i den tia man spilte fotball vel formen ganske oppegåanes, men det va en stuinn sia.
Så vi tilpassa tempoe etter det og kilometran forsvant sakte bak oss.Terrenge passa oss ypperlig med svakt skrånanes hellinge innover en liten dal. Det blei tongt, det blei jævlig tongt. Sveitten silte av panna og pusten gikk i lange tak. En inngåanes tenkevirksomhet gjorde mæ oppmerksom på at det nok lå nån tonge søkke i fiskeveska + nån storesingsilde. Beina begynte å værke sånn smått, men no va vi snart fræmme. Vi passerte nån fine vainn og kom over den siste "kneiken" før Feitfiskvainne. Vel framme ramla sækkan av skuldran og vi begynte å leite ætte leirplass. Den måtte utvelges med omhu. Ingen regnbyger med påfølganes vann i telte sku få forstyrre en evt. middagslur. Mens ego fikk opp telte fant fadern brennved til båle. Han e fin sånn. Hvis ikkje han får fyr på et bål, e det ikkje mange andre heller som får det. Eimen av nykokt kaffe siva snart utover det praktfulle lainnskape og De luxe'en blei fiska fram. Æ begynne aldri en fisketur uten en liten konjakk. Såfremt æ ikkje må kjøre da, men de turan blir no så som så. Ikkje det at æ får mer fisk av detta rituale, men det en fin unnskyldning førr å ta sæ en dram.
Vi strekte de avlange kroppan våres og mysa utover vainne som lå en hundre meter uinna. Vakan va der ja. Men ingen panikk her nei. Alt til sin tid.
Ætte uinnagjort "fika", som svenskan sir, ble utstyret montert. Makk og skje ble valgt som start metode. Fluestanga blei montert den og, men fikk kvile foreløpig.
Me en god klyse makk på kroken blei bruke kasta ut og sank tel botten. Det va fin sandbotten her. Ypperlig tel skjeifiske. Æ hadde nesten ikkje nådd å hive mæ ned på lyngen før stanga bua og en fin, feit røye velta sæ i vannskorpa. Fadern hadde visst likedan, der han sto på andre sia av vika. Etter en liten time lå det flere fine "steikrøye" på en stein bak mæ. Det sku bli tegninga for fortsettelsen det her. Det gikk imakk og skjei. En komfortabel fiskemåte. Fisken va ikkje så stor, men den va feit. Størrelsen lå vel fra 3 hekto og opp te nærmere kiloe. Kansje æ skryt på mæ nån gram i den ene eller andreenden av skalaen, men det får så være. Vi trivdes fælt og blei væranes me Feitfiskvainne stort sett hele tia. Et par småe ekspedisjona te nån nabovainn blei lagt inn i timeplan og gjennomført uten det store fiskeeventyre.
Fluestanga blei også prøvd. Det her va andre sesongen æ fiske me sånt utstyr. Joda, æ fikk jo snøre ut, men å snakke om presentasjon, velvel. Vinddrage lagde en "vindkant" nån meter ut fra mæ og æ sveiva fælt for å få ut flua. Den va stor og svart. Æ har tru på det, svart flue. Som èn visstnok hadde uttalt en gang: "skit i ka flua hete bare ho e stor og svart". Black gnat'en dreiv i det stille området helt ut mot vindkanten og forsvant plutselig og raskt ned under vann. Det gikk nån sekund før æ fikk samla mæ å gjort tilslag og der satt den. Selv om deinn ikkje va nån kjæmpe så va det som nån fylte mæ me kullsyre sånn føltes det ut. Det e rett å slett jævla artig å få fisk på flue. Røya ble kjørt litt før ho havna i håven. 400 gr, sånn ca. Vi va med Feitfiskvainne i tre daga. Tre fine daga uten nån andre enn oss sjøl og et å ainna fly som passerte høgt oppe. Fisk fikk vi nok av. Så mye at forfattern av det her begynte å få bange anelsa. Kort sagt, turen ned blei et mareritt, førr mæ iallefall. Tykje ta kor tong de små røyen va. Den siste kilometeren tel bilen gikk meget sakte. Beina hadde gjedd opp førr lenge sia. Om det hadde kommet en bjørn ætte mæ så hadde æ ikkje gidda å stikke av. No va det viljen som va den siste skansen. Men den holdt. Det va godt å få av sæ sekken.... og ætte en liten rødmix røyk va alt glemt. Det va en fin tur ja, det va vi enige om og det e forhåpentlig ikkje siste gang æ ser Feitfiskvainne igjen. Neste gang blir nok åsså vainnan ruint gitt mer oppmerksomhet. Det fortjene dem. Å du, hvis du tar turen inn dit, husk å ta vare på naturen så tar naturen vare på dæ.

Hilsen
Kulpen Sportsfiskeklubb

Copyright ©Kulpen Sportsfiskeklubb
webmaster: Geir Morten Pettersen
HVA RØRER SEG i KULPEN
Tur til orkla: kastekurs med syrstad & co...Se her
Fluebindekskolen: Tubeflue- Se her
Filmer: Isfiske & speycast
Se her
Alta elva: 2 dager i altaelva..Se her
Stabburselva: Fin liten lakselv..
Se her.
Saltdalselva: Grov sjøørretelv...
Se her
Nye laksefluer er lagt ut
Se her
Les om vår tur til Namsen 2002 Se her
Hvor tung er laksen i forhold til sin lengde se her
Hvordan skille laksyngel og ørret..Se her

NOE AV DET SOM VENTES INN I KULPEN:
Laks: 12,5 kg på enhåndsstang..
En snartur i verdalselva...
Film: Når laksen vinner kommer her
Smålaks i Lysnes-elva
Annonser:

GCOF


KommaTeck as